Slik påvirker rentene nedbetalingen av lånet ditt

Å ha flere forskjellige typer gjeld er ikke uvanlig. Tvert imot, så er det vanlig å ha både boliglån, studielån, billån og kanskje både forbrukslån og kredittkortgjeld i tillegg. Alt dette behøver ikke nødvendigvis å være noe problem, forutsatt at man har en inntekt og økonomi som er solid nok til å behandle all gjelden.

De fleste klarer dette med glans, men visste du at det finnes en riktig og en gal måte å betale ned gjeld på? Hvis ikke, så anbefaler vi at du leser videre i denne artikkelen!

Lånet som koster deg mest penger

Ved første øyekast vil man kanskje tro at det er boliglånet som koster deg mest penger. I kroner og ører så er det nok det, ettersom de fleste har et boliglån på x antall millioner kroner. Men regner man prosentvis, så er faktisk dette et av de rimeligste lånene. Et typisk boliglån vil i skrivende stund ha en rente på under 3 prosent.

Sammenlignet med et typisk forbrukslån, som har en rente på rundt 15 prosent, så er det altså store forskjeller. Men ettersom sistnevnte ofte kun er på mellom 50 til 100 000 kroner, så er det fort gjort å tro at man må prioritere nedbetalingen av boliglånet. Det er dette som er helt feil – for du bør alltid prioritere nedbetaling på det lånet med høyest rente. Kalkulatoren hos forbrukslån-no viser i klartekst hvordan rentene påvirker lånets totale prislapp. Det vil i praksis bety at man gjerne kan fryse boliglånet for å betale inn ekstra på et forbrukslån dersom banken tillater det.

Lengre nedbetaling betyr dyrere lån

Dette gjelder uansett type lån, men ettersom boligen trolig vil stige såpass mye verdi med årene, så vil det aldri være aktuelt å betale ned lånet utover de 25-30 årene man i utgangspunktet fikk. Mange vil uansett kjøpe seg ny bolig flere ganger i løpet av den tiden, og dermed utvide nedbetalingstiden. Derfor kan du likså gjerne fokusere på nedbetalingen av lån med kortere nedbetalingstid, som forbrukslån, kredittkort, billån eller studielån.

For regelen her er enkel. Jo lengre tid du bruker på å betale ned et lån, jo dyrere blir det totalt sett. Du taper mye penger på å velge maks nedbetalingstid. Du må nemlig betale mer i renter og gebyrer for hver «ekstra måned» du har lånet. Derfor er det svært gunstig å betale inn ekstra avdrag i ny og ne hvis du har muligheten til det, ettersom man da reduserer den totale kostnaden ved lånet.
Studielånet bør alltid vente

Studielånet har av eksperter fått tittelen «det mest gunstige lånet man kan ha», og det er ikke uten grunn. For det første så dør dette lånet med deg – det vil si at det blir slettet når du dør, og ingen arver det. For det andre så har det markedets desidert laveste rente når det kommer til lånte penger, uavhengig av type lån.

Og for det tredje så kan man søke om betalingsfrihet uten begrunnelse, og hvis man virkelig har behov for det (av økonomiske årsaker) så vil man også få rentefri nedbetaling. Med andre ord bør du aldri prioritere dette lånet foran annen gjeld, selv om det for mange vil friste å bli kvitt gjelden så fort som mulig.

Konklusjonen er klar

Oppsummeringen er enkel. Jo raskere du klarer å betale ned gjelden din, jo billigere blir lånet. Samtidig er det store forskjeller i kostnadene på de ulike låntypene, og man bør alltid prioritere nedbetaling av lån med høy rente. Det vil si at det er forbrukslån og kredittkort som skal få de største avdragene, mens avdragene på boliglån og studielån bør reduseres så mye som mulig. Får man til en slik ordning så vil man potensielt spare mange tusenlapper på bare noen få år!